Navnet har, ifølge Lokalhistoriewiki, blitt skrevet Ness, Næs og Næss. Ifølge andre kilder ble navnene Nesi og Nesz også benyttet. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder som lå på en tange mellom to bekker. Se også Om gårdsnavn
Nes er nevnt i et dokument fra 1321. Gården hørte under Nesøygodset i 1625 og var eid av Anna Felber Krefting, eier av Bærums Verk, i 1672 (1674?).
Nes kalkovn leverte i perioden 1601–1602 180 tonn kalk til Akershus festning.
Nordre Nes kalkovn lå rett syd for Nordre Nes, mens Søndre Nes kalkovn lå
lengre vest.
Se Detaljkart
Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Sagen lå i Øverlandselven, trolig ved Nesbrua der Nesveien går over elven.
I 1764 ble Nes solgt og delt, men ble samlet igjen i 1784. I 1826 ble Nes matrikulert (registrert) med 210 dekar (mål) innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer.
Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes og Nordre Nes.
Nordre Nes
Adressen er Neslia 46–48. (Opprinnelig: Gårdsnr. 3, Bruksnr. 2)
Det har vært forholdsvis stor frukt- og bærhage på gården.
Deler av skogen og beitearealet ble utparsellert i årene etter andre verdenskrig (1940–1945).
Nordre Nes har 67 dekar skog på Dælivannsåsen.
I 1993 solgte Jens Ovenstad, som da drev jorden, jordene på Nordre Nes til Selvaag-bygg, og Bærum kommune bygget 80 eneboliger her.
I 2009 solgte Jens Ovenstad resten av gården, inkludert kårbolig, drengestue, låve og stabbur til Ruten AS (som driver utleie av eiendom).
I 2020 solgte Ruten AS eiendommen til Morgenstjernen Helsebolig AS som planlegger (2021) å bygge boliger der eldre, yngre og sårbare grupper kan leve sammen.
Søndre Nes
Adressen er Nestoppen 2 (det som var hovedbygningen) og Vallerveien 25 (et annet bolighus). (Opprinnelig: Gårdsnr. 3, Bruksnr. 1)
Ny gårdsbebyggelse ble oppført i 1946 og i 1954, med adresse Vallerveien 25. Den gamle hovedbygningen er restaurert og har adresse Nestoppen 2.
Store deler av gården er utparsellert til boligtomter i årene etter andre verdenskrig (1940–1945).
Plasser og bruk under Nes
Glosli
I 1661 hørte plassen Glosli under Nes. Den ble senere solgt til Dæli. Navnet Glosli kommer av "glosa" som betyr å skinne. Her bodde det folk så sent som i 1737. Senere ble området brukt som beite for Dæli.
Se detaljkart
Avløs
I 1661 ble Avløs, eller deler av Avløs, oppført under Nes.
Se egen omtale
Kroken
Plassen Kroken lå i delet mot Vallerskogen.
Se Detaljkart
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek
Nilsen, Karl. (1974). Kalkovner i Asker og Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 15
Mathisen, Bjørn Magne. (2021). Historien om Ekeberg, Løkeberg og Haslum − og litt om Avløs og Nes. Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658
Nordre og Søndre Nes
